FW: Misjonsinfo fra Metekel

 

---

Metekel, 11.-14. desember 2009

 

Det skulle være en spesiell tur til Metekel denne gangen. Vi skulle ha dåpsgudstjenester, bl.a. på den nye kirketomta på utsiden av Gilgil Beles, i Esessa. Det er en "rein" Gumus-menighet, og spenningen var stor før vi skulle feire den første gudstjenesten der...

 

Men turen begynner i Addis. Det var fire prester fra Boji – området som ville være med meg denne gangen. Kes Melako, Daniel, Tolina og Wakgari, var alle prester i menigheter som støtter outreacharbeidet i Metekel. Både med å lønne en evangelist (Alamu) og i forbønn for arbeidet. Siden disse skulle være med, kunne ikke turen være så lang, for de hadde mye å gjøre på hver sin plass hjemme i Boji.

Vi starter som vanlig 0600 om morgenen, og etter en 13 timers (520 km) kjøretur med innlagt frokost i Fiche og lunsj i Debre Markos, ankommer vi Gilgil – Beles i 7-tida på kvelden. Vi sjekker inn på hotellet, og møter Gashi Berhanu, evangelisten, til middag på en av de lokale restaurantene etterpå.

Turen var nøye planlagt på forhånd, men ettersom det hadde vært tendenser til uventet, og uønsket regn, måtte programmet legges om. I Wunbera, hvor vi skulle ha dåpsgudstjeneste dagen etter, måtte vi avlyse. Skolene var stengt og alle var ute på markene for å hjelpe til med innhøstningen. Dåpen der ble utsatt til januar, og i stedet var det blitt kalt sammen til møte med de eldste (menighetsrådene) i Pawe. Sånn på sparket ble jeg bedt om å undervise i ledelse, og heldigvis hadde jeg med meg noen forelesningsnotater jeg hadde brukt før et annet sted, så det gikk vel egentlig greit.

Den største opplevelsen denne gangen, synes jeg var gudstjenesten på kirketomta i Esessa. Der hadde Lami, en av Gumus evangelistene og noen ungdommer, bygget et flott le for sola. Med gressvegger og presenningtak var nesten 100 mennesker samlet til dåp og nattverd for første gang på dette stedet. Bortsett fra ansatte og medhjelpere, var alle Gumus. Det var 7 dåp og 62 til nattverd, før jeg snakket om Jesu inntog i Jerusalem, og forventningene vi har til Ham som skal komme til oss nå ved juletider. En annerledes adventgudstjeneste i tropevarmen for en som til vanlig er folkekirkeprest i Gausdal...

Samtidig som vi hadde dåpsgudstjeneste, hadde jeg kjørt to av prestene som var med til Pawe, hvor de haddde hver sin gudstjeneste samtidig med oss. Der hadde det vært henholdsvis ca 80 og noe over 20 til stede.

Etter gudstjenesten var alle invitert til kirkelunsj. Vi hadde kjøpt inn en sau, og alt som hørte til.

Det rapporteres fra alle hold at nye mennesker kommer til gudstjeneste hver søndag. Det blir stadig fler og fler. Behovet for en fast prest og flere evangelister er stort. I tillegg håper vi å begynne å bygge de første kirkene på ny-året. Det er så mange steder som ønsker besøk, og Metekel virker umettelig på alt det Kirken har å tilby.

Vær med å be om at Metekel kan få en fast prest. Det har vist seg vanskelig å rekruttere, akkurat som det har blitt til landsbygda i Norge i den seinere tid.

Jeg tror vi alle syntes vi hadde fått være med på noe stort da reisen igjen gikk mot Debre Markos og Addis Abeba. Vi var oppmuntret over det vi hadde sett og hørt.

 

Steinar Floberg

Theological Advisor EECMY/NMS

---

Windows Live: Make it easier for your friends to see what you're up to on Facebook.

FW:

Hjemtur....

 

22.okt.

Avreisedag, betalingsdag. Døsta så vi fortsatt ikke noe til, men vi ga beskjed om at han skulle få en ny sjanse. Doen stod der like blank og nylakka som om den var ny, bøtte uten bunn nedi så det som skulle nedi traff der det skulle. 6 m dyp. Utekjøkkenet fikk også tak, pipe får komme neste gang.

Like før vi kom til Kamachi hørte vi et enormt smell, som et geværskudd. Ene dekket hadde eksplodert. Men igjen strømmet folk til for å hjelpe oss. Moderen fikk seg også kurs i dekkskifte!

 

I Kamachi besøkte vi Dambale og hennes familie. Hun var barnepike for Sondre og Elise, men ble giftet bort mens vi bodde i Agallo, 16-17 år gammel. Gumuz driver med søsterbytte, Dambale måtte byttes bort når broren skulle ha kone nr.2.  Hun hadde også fått mange barn, var blid og fornøyd. Hadde det bra. Huset der hun bodde hadde til og med TV, telefon og el.strøm, deilig sterk wot fikk vi! Nå var vi klar for å dra hjem.

 

 

 

 

---

Windows Live Hotmail: Your friends can get your Facebook updates, right from Hotmail®.

FW:

 

Familietur til Agallo fortsetter......

 

Siden det begynte å bli ettermiddag ble det ikke noe tid til å besøke qes Aberra i Kamachi så vi kjørte bare videre. Vegen gikk gjennom elver, men det var grei grusveg. Veldig mye bedre enn det som var tidligere.

Siden det var like etter regntida og gresset var på det høyeste la det seg over vegen så vi nesten ikke så vegkanten. Plutselig roper jeg: "hull",- et stort stykke av vegen er revet bort og hvis en ikke hadde vært oppmerksom kunne en virkelig havna dypt nedi hullet…!!! Det gikk bra.

Etter hvert nærmet vi oss landsbyen og ungene ropte og skrek langs vegen, stor stas med utlendinger, til og med en hel bil full av ferenchier! Det siste stykket fra AM by til huset vårt var vanskelig, bratt opp og ned til elveleier, ei skikkelig skummel bru som så ut som den skulle gi etter, men visstnok var sterk… det gikk bra.

 

Vel framme ved huset kjente Elise seg igjen. Presten hadde venta oss dagen før. Inne i huset var det pynta med blomster. Så utrolig rart å være tilbake alle sammen. Vi fikk installert oss på hver våre rom. Mads måtte ta til takke med kjøkkenet.

 

20.okt.                                                                                                                                                                                               Havregraut er nå ikke så verst. Det ble hvertfall turmaten vår. Utpå formiddagen ble alle med på en gåtur. Vi gikk til landsbyen til Melkitu. Fant faktisk hytta hennes med en gang. Kom inn! De var hjemme begge to. Stor stas å se ungene igjen! Vannpumpe har det også blitt i nabolaget der. Bra for damene!

Høyt maisgress og giziya, vanskelig å få oversikt! Vi gikk opp til kirka, forbi voleyball-banen. Alle var på skolen, ikke mange unger å se. Vi gikk til flystripa. Der traff vi Mame, kona til Tallila. Da hun sa navnet sitt kjente jeg henne igjen. Barnet som satt på ryggen lignet akkurat på Samuel slik jeg husket ham da han var liten. Nå hadde hun 5. Alle de andre gikk på skolen. Vi gikk også innom klinikken for å hilse på. Hyggelig, Talila og Itaffa var der og Dergo. Kjekke folk!

Godt å komme hjem i huset og slappe av litt. Ungdommen ville på markedet for å kjøpe brus. De fikk seg en skikkelig tur i varmen. Noe brus fikk de ikke tak i heller, men traff alle barna som ferdige på skolen. Gjett om de fikk oppmerksomhet.

 Så fikk vi gjester. Sambate kom, så utrolig flott å se henne igjen! Gift kone med 3 barn, blid og fornøyd. Virket som om hun hadde det godt. Døsta, vår kjære venn kom også. Kaffeslaberas i stua og prat om gamledager. Hirpa kom. Garba, far til Tallila kom tidligere på formiddagen, en gammel, utrolig sprek mann. Først da han hadde gått kom vi på at vi skulle jo ha invitert ham inn..!

Etter hvert ble det bygging av utekjøkken, oppussing av doen. Både Døsta og Hirpa var nok glade for å få seg arbeid.

Shua, den gamle hushjelpa til Elin kom for å jobbe hos oss. Grei og flink dame. Hun kunne til og med steike vafler! Da det begynte å kjølne litt utpå ettermiddagen måtte vi ta oss en tur igjen. Ungene og Mads ble igjen hjemme for å spille fotball med alle ungdommen e som kom, mens Steinar og jeg gikk oss en tur. Deilig bris og godt å gå litt i kjente omgivelser. Da vi kom hjem stod det en stor stabel med  vafler og ventet på oss. Vi laget bål og satte oss ut for å kose oss. En enorm stjernehimmel  åpenbarte seg over oss.

 

21.okt.                                                                                                      

Nå begynte ungene å få nok. Orket ikke flere som skulle se hvor store og kjekke de var blitt. Jeg gikk en tur for å besøke mor til Talila. Hun var blitt gammel, tynn og skrøpelig, men var veldig glad for å se meg. De synes nok det var rart jeg ikke hadde flere barn…      vi sendte Døsta av gårde med penger for at han skulle handle litt til oss…. da han ikke kom hjem til lunchtid sendte vi av gårde en unggutt. Døsta var ennå ikke kommet… utpå kvelden kom det qes Dinka med en mann som hadde fått litt varer fra Døsta, brus og bananer. Til kvelds ble det ik ke så store greiene, men vi klarte oss godt Samme ettermiddag var vi hos melkitu på kaffe. Skikkelig kaffeseremoni på gumuzvis, brenning av bønner over ilden, kaffe med salt og sesamfrø. Sånn som i gamle dager. Utrolig koselig

.       

 

 

 

 

 

 

---

Windows Live: Friends get your Flickr, Yelp, and Digg updates when they e-mail you.

FW:

 

Agallo meti 19.-22.oktober 2009                                               Tekst av Ragnhild E. Floberg, Bilder av Mats Flataas

Turen skulle egentlig startet søndag 18.oktober fra Bodji, men slik ble det ikke….

 

17.oktober                                                                                                                                              Jeg stilte meg opp ved innkjørselen til NMS gjestehus i Bodji kl. 17.30. for å vise veg, innkjørselen er litt vanskelig å finne. Steinar har jo ikke vært i Bodji på 12 år og vegen er ny siden da.                                                                                                                                                 Ganske snart kom Daniel forbi, den gamle kassereren i Synoden. Han stod der og ventet sammen med meg, ingen kom..en time, klokka ble sju og det begynte å bli helt mørkt. Flere kom til for å vente sammen med oss. Jeg gikk ut i vegen og vinket for hver bil som kom.. ingen kom..klokka ble 8 jeg hadde funnet varme klær og lommelykt. Så kom en bil som kunne fortelle at det stod en ferenchi-bil med problemer et par mil fra Bodji. To biler fra synoden kjørte. Alle ville være med og hjelpe. Omsider fant vi dem, alle var i god behold, men viftereimene var røket. Ungene ble med meg mens en synodebil kjørte tilbake for å hente ekstra viftereimer. ½ 11 var alle i hus, vi fikk oss mat og kunne legge oss. godt å oppleve sånn omsorg og hjelp i en sånn situasjon!

 

18.okt.                                                                                                                                              Denne dagen skulle noen komme og hjelpe oss, men de kom ikke…en hel dag med venting.  Jerito, lederen for kvinnearbeidet i Synoden stilte opp, ringte og ordna. Vi ble til og med invitert dit på kvelds, deilig etiopisk mat.

 

19.okt.                                                                                                                                                Dagen etter gikk vi tidlig bort på synoden, men det gikk mange timer før noe skjedde. Omsider fikk vi med oss en bil og en sjåfør som kunne kjøre med oss til Gimbi, en times kjøring unna, for å finne et verksted.

Turen gikk greit uten noen problemer, deler ble kjøpt og verkstedet satte reimene på plass.

Så kunne vi endelig sette kursen mot Agallo.

Snart åpnet landskapet seg og vi hadde hele den enorme dalen foran oss. Vegen gikk nedover og nedover i svinger og hit og dit. Temperaturen ble også etter hvert varmere. Stemningen var høy med sang og leven i bilen.

 

---

Windows Live Hotmail: Your friends can get your Facebook updates, right from Hotmail®.

Reisebrev fra Etiopia

Jeg kom nettopp hjem fra en nesten to ukers tur til Sirba og Agallo Meti og 150 mils kjøring, over halvparten på dårlige veger. Men solide Toyota Land-Cruisere klarer det meste! Nå føler jeg virkelig at jeg begynner å komme ordentlig i gang med arbeidet. Jobben min er undervisning av evangelister og frivillige og å være til hjelp for de to prestene som hver har ansvar for 14 og 21 menigheter.

 

Gumuz                                                                                                                                                                                                          Jeg kjørte ca 60 mil vestover på høylandsplatået, ca 2000 moh. Da jeg kom til Mendi begynte jeg nedstigningen til Blånildalen som er et enormt lavlandsområde og hvor gumuzene bor, en liten folkegruppe som er helt svarte. Det ene området jeg arbeider er Sirba parish med kommunesenteret, Koncho.

 

Volleyball i Koncho                                                                                                                                      I Koncho har jeg fått et rom på det nye ungdomssenteret, lokal seng, men med madrass, et bord og en stol. Primus til å lage mat, men jeg blir stort sett invitert til presten, qes Ittana på mat. Jeg hadde undervisning for ungdommen to ettermiddager, ca 40 stk. I pausa var det volleball. Mange er skoleungdommer som bor i Koncho på "hybel". De bor i landsbyene rundt omkring, mange timer unna å gå. 

  

Offroadkjøring                                                                                                                                                                                                      Vi dro også til Boka, siden vegen var ryddet, men likevel skikkelig offroad-kjøring…J Boka er ca en halvtime å gå fra Blånilen. Her begynte temperaturen virkelig å stige, over 30C, men om et par måneder er det nok over 40C!. Det bodde misjonærer her i flere år. Nå er det bare meg som kommer hit. Vi dro også til Chessiga, en stor landsby på andre siden av Boka-elva for å ha møte med alle evangelistene og undervisning. Der bor to av evangelistene, Ofga'a og Ayele. Vi satt en halv dag og drakk kaffe og spiste mens vi ventet på Ayele som var på åkeren. Utrolig fascinerende å sitte der i bambushytta og se hvordan kona til Ofga'a laget mat, Nga, den tjukke grøten hun eltet i leirkaret over ilden og malte det som skulle oppi sausen, stein mot stein. Så ble trefatet satt på gulvet, klumpen med tjukk graut lagt i fatet og sausen tømt over, en av urtene de har oppi gjør sausen slimete, men det smaker godt. En liten katt mjauet og mjauet og ville ha mat, til sist fikk han litt. Barna i huset hadde malaria, men far ga dem klorokin og paracet. Den dagen var også en FN-bil i landsbyen og delte ut to myggnett til hver familie. Flott!

 

God mottagelse i Agallo Meti                                                                                                                        Jeg ble veldig godt mottatt i Agallo Meti også, det andre stedet jeg jobber og hvor vi har bodd i 3 år på 90-tallet. Det ligger litt lenger øst i samme lavlandsområde. Jeg bor i det "gamle huset vårt" når jeg er der. I høstferien var hele familien på besøk der. Folk synes det var stor stas å få se barna igjen etter 12 år! Compounden var ryddet og pen, huset var vasket. Jeg har noen av de samme arbeiderne som da vi bodde der, det er hyggelig! Shoale, hushjelpa er ny. Mannen har funnet seg kone nr.2 og hun føler seg tilsidesatt, også av de andre kvinnene i landsbyen. Det er ikke så lett.

 

Keya rundt bålet                                                                                                                                    Presten, qes Dinka, hadde kalt inn frivillige evangelister fra de nærmeste 11 landsbyene, "bare" 2-3 timer å gå. De kom to ettermiddager og fikk undervisning. 70 stykker kom! De fulgte ivrig med. Det er grunnleggende, enkel undervisning om Gud som skaper, mennesket skapt og elsket av Gud, synden som kommer inn i verden og Jesus som frelser med broillustrasjonen for dem som kjenner den.  Presten oversatte så godt han kunne fra engelsk.                                                          Om kveldene ble jeg invitert til kjente i landsbyen, veldig hyggelig. En kveld var det bål og keya, lokalt øl hos Melkito som vasker klær hos oss. Over 20 mennesker. Utrolig hyggelig.                                                                                                                                    Dette er tida for grassbrenning. Vi så belter av flammer i den mørke kvelden, det ser truende ut, men så dør de ut.                     

                                                                                                                                                     Norges beste peppernøtter                                                                                                                           Jeg kjenner at det er så utrolig godt å være tilbake, få gjøre en jobb blant dette folket som står hjertet mitt så nær. Jeg føler meg virkelig privilegert. Familien synes nok nesten to uker på reise er litt lenge,.. men nå skal jeg være hjemme og være mamma og stelle til jul. I ettermiddag blir det nok Norges beste peppernøtter etter farmors oppskrift J

 

---

Keep your friends updated— even when you're not signed in.

Lite liv på bloggen

lite liv på bloggen
 
jeg har jo gitt uttrykk for at når jeg fikk kameraet skulle alt bli så meget bedre,
og det gjorde det jo.
men å få lagt ut bilder på bloggen her i Etiopia. det er ikke så lett. nettet er utrolig tregt selv om vi nå har
koblet oss på det beste som er her...
så det spørs vel om det blir noen bilder, men jeg skal prøve.
skal hvertfall legge ut litt fra de siste turene våre.
ble litt skuffet etter at jeg hadde laget en flott rapport fra familieturen vår til Agallo Meti med bilder og greier som Mds hadde tatt.
som dere kanskje har sett har jeg prøvd.
Så følg med

---

Keep your friends updated— even when you're not signed in.