Kurs på etiopisk vis
Det er alltid stas å dra på kurs, hvertfall ofte er det det, god mat, treffe kjente fra fjern og nær og selvfølgelig litt faglig utbytte. Slik er det også her i Etiopia.
Konferanse med mye god mat i Koncho Søndag kveld, 17.januar strømmet frivillige evangelister fra 8 forskjellige menigheter til Koncho som er kommunesenteret i Sirba parish for å være med på konferanse. Mange hadde gått i 6-8 timer! Da var det også handlet inn teff, løk, rød pepper og alt som skal til for å lage god etiopisk mat. Og så selvfølgelig 2 geiter. Skal det være kurs må det også kjøtt til. Og mye kaffe.
Gumuz, berta og oromo Mandag morgen var ungdomssenteret i Koncho fullt, over 50 stykker var med på det meste. Etter morgenbønn og sang ved en av evangelistene startet jeg med undervisning. Jeg underviste på engelsk og presten, Qes Ettana oversatte til oromo siden det både var oromo, berta og gumuz på kurset. Alle forstår oromo, men bare gumuz forstår gumuz. Berta som også har sitt eget språk.
Mannen skal herske over kvinnen! Jeg underviste om Gud som skaper og mennesket som skapt av Gud og elsket av ham. "Men er det ikke sånn at Gud satte mannen til å herske over kvinnen", spurte en av evangelistene, "nei", svarte jeg. "Jo, det står i 3.Mos." Syndefallet var neste tema; Da måtte jeg fortelle at det var en av konsekvensene av syndefallet, at mannen hersket over kvinnen. Men det var ikke sånn det var ment å være. Da fikk de noe å tenke på. Deltakerne på kurset var bare menn, unntatt ei dame, Sodi, snart ferdig utdannet evangelist. Det ble også arbeidet i grupper bl.a om nettopp dette, "Er kvinnen like mye verdt som mannen" og "Er alle mennesker like. Vi vet det er sånn, men hvordan er det egentlig i praksis?"
De mente at verset om at kvinnen er tatt fra mannens ribbein også gjør at mannen er satt til å herske over henne. Ifølge kulturen er det også mye som er kvinne og mannsarbeid. Da utfordret jeg dem på om det virkelig er rett at det skal være sånn. At kvinnen skal ta de tyngste børene og gjøre mye av det tyngste arbeidet. Bør ikke dette ved kulturen forandres?
Senere var Jesu liv tema. Jesus som sann Gud og sant menneske, de arbeidet også med lignelsene i grupper. De er ikke alltid så lette å forstå.
Dette var nyttige dager for mange som ikke får så mye undervisning ellers.
etiopisk mat og livlige bønnemøter Mat ble det til alle. Vi koste oss med nydelig bodena og wott, stor lefse med saus av bønner eller kjøtt oppå. På formiddagen var det søt te og brød, stående ute. Ikke nok kopper til alle. Når en hadde drukket opp ble koppen gitt videre til neste runde.
Om kveldene var det lange bønnemøter. Jeg var bare med på noe av det. i Mekane-Yesus-kirken har det utviklet seg en bønnekultur som jeg synes er vanskelig å forholde seg til. Den består av mye roping og sterk stemmebruk. Noen ganger roper de å høyt at stemmen brister. Og så er det tilrop tilbake fra de andre på møtet. For en utenforstående kan det høres ut som om de er rasende sinte. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan en skal angripe dette, men bønn blir tema på neste konferanse.
2 dager for seint… I Chessiga(tidligere Sirba), en stor landsby nærmere Blånilen kjørte vi samme kurs for de 7 andre menighetene, men folk kom ikke før 2 dager etter de skulle ha kommet. For de fleste skyltes det eksamen. Mange var skoleungdommer i Koncho og kunne ikke komme før.
Her var det bare gumuz og alt ble oversatt til gumuz. Maten var også ekte gumuzmat med tjukk sorghumgrøt og keya, det lokale ølet. Om kveldene var det sang og prat ute. Temperaturen var nærmere 40C så det var varmt å gå midt på dagen til misjonærboligen på andre siden av Bokaelva.
Også her var alle glade for å få lære. Mange har nok aldri fått noe særlig undervisning før. Dette tror jeg er den beste og mest nyttige måten jeg kan arbeide på. Men jeg føler meg litt ensom som kvinne blant stort sett bare menn.
Jeg tror alle dro hjem mette og fornøyde. Mye god mat, hyggelig prat, åndelig utbytte og undervisning.
Hotmail: Trusted email with powerful SPAM protection.
Sign up now.
