Familietur til Agallo fortsetter......
Siden det begynte å bli ettermiddag ble det ikke noe tid til å besøke qes Aberra i Kamachi så vi kjørte bare videre. Vegen gikk gjennom elver, men det var grei grusveg. Veldig mye bedre enn det som var tidligere.
Siden det var like etter regntida og gresset var på det høyeste la det seg over vegen så vi nesten ikke så vegkanten. Plutselig roper jeg: "hull",- et stort stykke av vegen er revet bort og hvis en ikke hadde vært oppmerksom kunne en virkelig havna dypt nedi hullet…!!! Det gikk bra.
Etter hvert nærmet vi oss landsbyen og ungene ropte og skrek langs vegen, stor stas med utlendinger, til og med en hel bil full av ferenchier! Det siste stykket fra AM by til huset vårt var vanskelig, bratt opp og ned til elveleier, ei skikkelig skummel bru som så ut som den skulle gi etter, men visstnok var sterk… det gikk bra.
Vel framme ved huset kjente Elise seg igjen. Presten hadde venta oss dagen før. Inne i huset var det pynta med blomster. Så utrolig rart å være tilbake alle sammen. Vi fikk installert oss på hver våre rom. Mads måtte ta til takke med kjøkkenet.
20.okt. Havregraut er nå ikke så verst. Det ble hvertfall turmaten vår. Utpå formiddagen ble alle med på en gåtur. Vi gikk til landsbyen til Melkitu. Fant faktisk hytta hennes med en gang. Kom inn! De var hjemme begge to. Stor stas å se ungene igjen! Vannpumpe har det også blitt i nabolaget der. Bra for damene!
Høyt maisgress og giziya, vanskelig å få oversikt! Vi gikk opp til kirka, forbi voleyball-banen. Alle var på skolen, ikke mange unger å se. Vi gikk til flystripa. Der traff vi Mame, kona til Tallila. Da hun sa navnet sitt kjente jeg henne igjen. Barnet som satt på ryggen lignet akkurat på Samuel slik jeg husket ham da han var liten. Nå hadde hun 5. Alle de andre gikk på skolen. Vi gikk også innom klinikken for å hilse på. Hyggelig, Talila og Itaffa var der og Dergo. Kjekke folk!
Godt å komme hjem i huset og slappe av litt. Ungdommen ville på markedet for å kjøpe brus. De fikk seg en skikkelig tur i varmen. Noe brus fikk de ikke tak i heller, men traff alle barna som ferdige på skolen. Gjett om de fikk oppmerksomhet.
Så fikk vi gjester. Sambate kom, så utrolig flott å se henne igjen! Gift kone med 3 barn, blid og fornøyd. Virket som om hun hadde det godt. Døsta, vår kjære venn kom også. Kaffeslaberas i stua og prat om gamledager. Hirpa kom. Garba, far til Tallila kom tidligere på formiddagen, en gammel, utrolig sprek mann. Først da han hadde gått kom vi på at vi skulle jo ha invitert ham inn..!
Etter hvert ble det bygging av utekjøkken, oppussing av doen. Både Døsta og Hirpa var nok glade for å få seg arbeid.
Shua, den gamle hushjelpa til Elin kom for å jobbe hos oss. Grei og flink dame. Hun kunne til og med steike vafler! Da det begynte å kjølne litt utpå ettermiddagen måtte vi ta oss en tur igjen. Ungene og Mads ble igjen hjemme for å spille fotball med alle ungdommen e som kom, mens Steinar og jeg gikk oss en tur. Deilig bris og godt å gå litt i kjente omgivelser. Da vi kom hjem stod det en stor stabel med vafler og ventet på oss. Vi laget bål og satte oss ut for å kose oss. En enorm stjernehimmel åpenbarte seg over oss.
21.okt.
Nå begynte ungene å få nok. Orket ikke flere som skulle se hvor store og kjekke de var blitt. Jeg gikk en tur for å besøke mor til Talila. Hun var blitt gammel, tynn og skrøpelig, men var veldig glad for å se meg. De synes nok det var rart jeg ikke hadde flere barn… vi sendte Døsta av gårde med penger for at han skulle handle litt til oss…. da han ikke kom hjem til lunchtid sendte vi av gårde en unggutt. Døsta var ennå ikke kommet… utpå kvelden kom det qes Dinka med en mann som hadde fått litt varer fra Døsta, brus og bananer. Til kvelds ble det ik ke så store greiene, men vi klarte oss godt Samme ettermiddag var vi hos melkitu på kaffe. Skikkelig kaffeseremoni på gumuzvis, brenning av bønner over ilden, kaffe med salt og sesamfrø. Sånn som i gamle dager. Utrolig koselig
.
Windows Live: Friends get your Flickr, Yelp, and Digg updates when they e-mail you.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar