Metekkel januar 2010

har vi vært i Etiopia i ett halvt år. Vi har nok slitt litt med trivsel og tilpasning både store og små, men det begynner å gå seg til.

Det er et Nå ganske annerledes liv både når det gjelder jobb og skole. Det tar tid å venne seg til at all undervisning går på engelsk, kravene er høye og det er ikke alltid så lett å knytte vennskap når språket fortsatt ikke glir helt av seg selv. Men på skolen er det store muligheter for interesser som sport og musikk, noe som faller i smak hos alle 3.

For oss voksne har det også tatt tid å tilpasse oss, krevende å bo et sted og jobbe et annet sted.  Men vi opplever også veldig mange gleder og gode tilbakemeldinger i jobbene våre.

Denne gangen tror jeg at vi klipper noen glimt fra jobbreisene våre og legger ved noen bilder.

 

først fra Steinars tur i januar; Søndag var det avtalt gudstjeneste og møte i Galesa. En landsby 115 km unna Gilgil Beles (GGB). Den var befolket av oromo og amharer, og ca 40 stykker var møtt opp til gudstjenesten kl. 11.00. Etter at møtet var ferdig, ble jeg presentert for Berhanu. Han var evangelist der, sendt fra Nekemte. Han hadde ikke mottatt lønn hverken herfra eller derfra i de tre månedene han hadde vært der, så han var usikker på fremtiden. Som vanlig kunne ikke jeg love bort noen jobb, men jeg lovte å ta med hans sak til synodeledelsen. De ansatte ham på direkten.

Mandagens program besto av gudstjeneste i Dijana. Det er bare 15 km fra GGB, så denne dagen rakk vi frokost før vi dro. Da vi kom fram til avtalt sted kl. 0900, satt det i overkant av 80 gumus og ventet på oss. Lami, den lokale evangelisten, hadde begynt på et kirkebygg med bambusvegger, men allerede før det var halvveis ferdig hadde menigheten vokst ut av det. Det var virkelig flott å få være med å feire gudstjeneste, synge, be og fortelle om Han som elsker oss alle, i skyggen av det store treet ved siden av de halvferdige kirkeveggene. Også her ble jeg slått av hvor mange som kommer og vil være med bare de får tilbudet!

Tirsdagen hadde vi kalt evangelistene sammen til en dag med undervisning og samtale. Det er 5 lønnede evangelister i Metekel (nå har det blitt to til). To av dem blir lønnet av menigheter i Boji området som på den måten gjør sitt for å følge opp Misjonsbefalingen.

Det er ingen hemmelighet at bønn kan være en i overkant støyende affære i Mekane Yesus kirken. Med all respekt for kulturforskjeller og uttrykksbehov, så kan det hele bli noe show-preget.  Derfor snakket jeg om bønn på formiddagen.

Etter en lang og god lunsj ba jeg hver evangelist fortelle fra sitt arbeidsområde. De fortalte hvor mange prekensteder de besøkte, hvor mange troende / medlemmer som fantes, og hvordan de la opp sitt arbeide. Det viste seg fort at 10 prekensteder som jeg hadde fått greie på, var et alt for lavt tall. Det var nærmere det dobbelte. Som en følge av dette, var et gjennomgående ønske sykkel. Stedene som lå lengst unna, kunne være over tre timers gange fra der de bodde.

Jeg avsluttet ettermiddagsøkta med å orientere om NMS / EECMY – prosjektet som starter i år, og at ETB 130.000,- (ca NoK 65.000,-) var bevilget for inneværende år til kirkebygging, nyansettelser etc.

Vi var mange som var samlet til avslutningsmiddag under stjernene tirsdag kveld.

Onsdag morgen bar det av gårde kl. 06.00 med kurs for Addis Ababa igjen. Etter 12 timer var vi fremme i hovedstaden.

Dette første halvåret har jeg brukt til å bli kjent med folk og område. Det er enorme avstander og stadig nye behov dukker opp over alt. Det er utfordrende å møte store behov med begrensede midler. Å si nei til besøk til forsamlinger av troende som virkelig trenger en evangelist eller hyrde, er tungt. Men vi er ikke mange nok. Heldigvis ser det ut til at vi kan få en lokal prest på plass snart nå!

Det som sitter igjen etter denne første tiden er den utrolige veksten, entusiasmen blant de troende og medarbeiderne, og takknemmeligheten over å få være en del av dette arbeidet.

 

Steinar

---

Hotmail: Trusted email with Microsoft's powerful SPAM protection. Sign up now.