En helt vanvittig tur

Det var lite jeg visst om hvor vi skulle hen da jeg traff qes Ettana i Mendi tirsdag ettermiddag. Vi skal besøke menigheter fortalte han og det går greit å kjøre dit!

Vurderingen av nettopp det var jeg litt skeptisk til fra en som aldri har kjørt bil og ikke har mye greie på biler…men vi får prøve og se hvor langt vi kommer tenkte jeg.

Dagen etter starta jeg å kjøre kl.6 og traff qes Ettana nede i dalen, Koncho kl.7. derfra kjørte vi i en retning jeg ikke ante det var noen veg.  Det er det vel ikke mange i Norge som ville kalle det heller. Det har kjørt biler der før, en gang var det en slags veg mellom Sirba og Agallo. Dette var begynnelsen av denne. Men,skal det være noen tid på året det lar seg gjøre å kjøre så må det var nettopp nå.  Helt tørt, nesten ikke vann i elvene og grasset var brent, ellers kan grasset være 2-3 m høyt og helt ufremkommelig og uoversiktelig.

Det gikk gjennom elveleier, tørre og noen med litt vann i. over svære stein som bilen arbeidet seg over i lavgir, noen steder ble bilen i lengste laget når det gikk bratt ned og opp på andre sia, men det er utrolig hva de klarer disse landcruiserne. 2 ½ time kjørte vi innover og innover, over marker som var klar for dyrking og gjennom landsbyer. Folk vinket og kom løpende for å se bilen, det var nok ikke hver dag (år) det kom bil her. Til sist kom vi til Gozo en stor landsby der de allerede hadde ventet på oss i kirka en times tid. Men det var ingen sure miner og vi ble godt mottatt.  De fortalte at jeg var først hvite som prekte i deres kirke, det gjaldt også de 3 andre menighetene vi besøkte.

---

Hotmail: Free, trusted and rich email service. Get it now.